Jepp, du leste riktig! Vi introduserer herved et nytt ord: "Temafødsel"! Og hvis du tror at det dreier seg om hjemmefødsel, vannfødsel eller akupunkturfødsel - så tar du skrekkelig feil!
I Taiwan har de nemlig et eget Hello Kitty-sykehus for fødende!!!
Her er alle ansatte kledd i rosa klær, med den velkjente katten avbildet på forkledet. Barselavdelingen og fødestuen er dekorert med Hello Kitty-tapet og plakater. De nyfødte ligger i små rosa trillevogner, og alt av sengetøy er selvsagt pyntet med den populære katten.
I lobbyen blir de fødende møtt av en diger Hello Kitty-statue iført doktorklær, og er man riktig heldig (?) kan man få besøk av et menneske utkledd som katten på barselavdelingen!
Jeg har forsøkt å pønske ut hva mitt tema for en fødsel skulle ha vært, og har ikke kommet på noen gode alternativer egentlig - men det måtte helt klart bli noe litt mer rocka enn Hello Kitty i allefall... ;-)
Viser innlegg med etiketten Fødsel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fødsel. Vis alle innlegg
torsdag 26. august 2010
mandag 21. juni 2010
Fødte alene på badet mens pappaen sov!
Vi hører med jevne mellomrom om damer som føder hjemme, men fødselshistorien til Stine, er allikevel ganske unik! Hun fødte nemlig helt alene hjemme på badet, mens den vordende pappaen lå i sengen og sov! :-D
Her forteller Stine om hvordan det hele fant sted:
En uke etter termindato var vi på overtidskontroll ved St.Olavs i Trondheim. Dro dit med åpent sinn, for vi ville ikke bestemme oss for noe før vi hadde snakket med fagfolk. (Man får tilbud om igangsettelse etter en uke over).
Etter ctg-registrering, ultralydundersøkelse og legesjekk, ble det slått fast at alt var modent (2 cm) og at ting ville skje av seg selv innen få dager.
I 10-tiden på kvelden begynte riene å ta seg litt opp, så jeg tok tiden på de, men var ikke noe regelmessig.. Men de varte mellom 30- 50 sek, men tiden mellom var veldig varierende.
Dagen etter prøvde jeg å sove, men synes takene i magen var såpass vonde at ingenting hjalp. Tok tiden på de nå også, og hadde 3 rier på 7 min og de varte ca 1 min, så jeg ringte sykehuset og fikk beskjed om å komme nedover.
Jordmoren der ville ikke ta ny ctg-registrering (vet ikke hvorfor), målte bare fosterlyd under ei rie, og sa at alt var som det skulle være, men at jeg fortsatt hadde 2 cm åpning, så i følge "tommelfingerregelen" ville det ta 3 timer før jeg kunne regnes med å være i fødsel (altså fra 4 cm).
Fikk tilbud om å bli igjen og gå i gangene for å se om riene tok seg opp, eller som hun sa: "dra hjem, få deg litt mat, en dusj og prøve å slappe av"
Selvsagt valgte vi å dra hjem, for det hørtes jo himmelsk ut, men slik ble det ikke akkurat.
Vel hjemme klarte jeg ikke å spise noe særlig, og det var iallefall ikke godt å ligge! Fikk overtalt pappaen til å sove, for jeg mente at det var viktigere for han å være mer uthvilt til fødselen enn å holde meg med selskap under riene, så slik ble det.
Jeg vekslet mellom å løpe rundt i leiligheten, ligge på sofaen med en søkkvåt håndduk for å avkjøle meg litt mellom slagene. Synes ikke riene tok seg opp noe særlig før i halv 6 tiden da vannet gikk. DA smalt det, og riene ble veldig intense. Men ville ikke ha enda en bomtur til sykehuset, for som de sa ville det ta laaang tid, så jeg forberedet meg på at det ville bli værre, så var ingenting å klage for enda!
Minuttene gikk, og riene sto på som verst! Så kom plutselig pressriene! Skjønte vell ikke helt hva som skjedde før hodet kom, men da var det ingen vei tilbake! Prøvde å rope på pappsen, men det var ikke så enkelt... Så fokuserte heller bare på å få ut babyen slik at hun var trygg iallefall.
Tok rundt hodet på babyen og dro hun ut mens jeg presset på, ville jo ikke at hun skulle komme i do! Husker bare jeg hadde den første pressria, men hadde sikkert under hele fødselen vil jeg tro. Hun hadde navlestrengen rundt hodet gråt ikke. Hadde sett mange fødsler tidligere og sett at de kan suge ut fostervann fra nese/munn, så det gjorde jeg. Da kom gråten også!
Satt i sjokk en stund før jeg måtte inn og vekke den nybakte pappaen, åpner døren til soverommet og sier "Hun har kommet" før jeg går like fort ut igjen.
Han våkner opp til den scenen, men han tok på seg å ringe føden og ambulanse og de kom på 10 minutter. Pappaen fikk klipt navlestrengen hjemme før vi dro nedover på føde/barsel igjen.
(Et tegn på at jeg var lettere i sjokk: Rett før vi skulle dra med ambulansen sprang jeg inn på badet å hentet brunkrem og perleøredobber, fikk ikke akkurat bruk for det, men tenkte der og da at det sikkert var lurt - Mobil og kamera ble lagt igjen hjemme)
Skal si de var lange i maska da jeg ble trillet inn med babyen i armene! Møtte jo de samme folkene som var der på natta, så de så på oss med store øyne og sa " Det er ikke mulig" Men joda! Jenta vår kom i rekordfart. Det var så fullt inne på den fødestua og alle ville vite hvordan dette skjedde. Der og da husket jeg ingenting, men etter noen dager begynte bitene å falle på plass.
Kunne egentlig ikke hatt en bedre fødsel, godt å tenke på at pappaen og jeg var de aller første som så henne og fikk holde henne.
Tenker fortsatt mye på det som skjedde i ettertid og hva om noe hadde gått galt! Hadde tenkt mye på fødsel på forhånd, og sett for meg mange fødselsscener, men aldri denne!
Ble ikke noen form for smertelindring her, men det gikk over all forventning. Gruer meg ikke til neste fødsel heller =) Tror det er smerter som er langt over vår grense til å tåle, men man kommer seg gjennom det og glemmer tvert babyen er ute!
Ta ting som det kommer og hør på råd fra de på sykehuset =) Men fremfor alt - Stol på hva kroppen sier! Hadde jeg gjort det hadde det nok blitt sykehusfødsel her også!
Her forteller Stine om hvordan det hele fant sted:
En uke etter termindato var vi på overtidskontroll ved St.Olavs i Trondheim. Dro dit med åpent sinn, for vi ville ikke bestemme oss for noe før vi hadde snakket med fagfolk. (Man får tilbud om igangsettelse etter en uke over).
I 10-tiden på kvelden begynte riene å ta seg litt opp, så jeg tok tiden på de, men var ikke noe regelmessig.. Men de varte mellom 30- 50 sek, men tiden mellom var veldig varierende.
Dagen etter prøvde jeg å sove, men synes takene i magen var såpass vonde at ingenting hjalp. Tok tiden på de nå også, og hadde 3 rier på 7 min og de varte ca 1 min, så jeg ringte sykehuset og fikk beskjed om å komme nedover.
Jordmoren der ville ikke ta ny ctg-registrering (vet ikke hvorfor), målte bare fosterlyd under ei rie, og sa at alt var som det skulle være, men at jeg fortsatt hadde 2 cm åpning, så i følge "tommelfingerregelen" ville det ta 3 timer før jeg kunne regnes med å være i fødsel (altså fra 4 cm).
Fikk tilbud om å bli igjen og gå i gangene for å se om riene tok seg opp, eller som hun sa: "dra hjem, få deg litt mat, en dusj og prøve å slappe av"
Selvsagt valgte vi å dra hjem, for det hørtes jo himmelsk ut, men slik ble det ikke akkurat.
Vel hjemme klarte jeg ikke å spise noe særlig, og det var iallefall ikke godt å ligge! Fikk overtalt pappaen til å sove, for jeg mente at det var viktigere for han å være mer uthvilt til fødselen enn å holde meg med selskap under riene, så slik ble det.
Jeg vekslet mellom å løpe rundt i leiligheten, ligge på sofaen med en søkkvåt håndduk for å avkjøle meg litt mellom slagene. Synes ikke riene tok seg opp noe særlig før i halv 6 tiden da vannet gikk. DA smalt det, og riene ble veldig intense. Men ville ikke ha enda en bomtur til sykehuset, for som de sa ville det ta laaang tid, så jeg forberedet meg på at det ville bli værre, så var ingenting å klage for enda!
Minuttene gikk, og riene sto på som verst! Så kom plutselig pressriene! Skjønte vell ikke helt hva som skjedde før hodet kom, men da var det ingen vei tilbake! Prøvde å rope på pappsen, men det var ikke så enkelt... Så fokuserte heller bare på å få ut babyen slik at hun var trygg iallefall.
Tok rundt hodet på babyen og dro hun ut mens jeg presset på, ville jo ikke at hun skulle komme i do! Husker bare jeg hadde den første pressria, men hadde sikkert under hele fødselen vil jeg tro. Hun hadde navlestrengen rundt hodet gråt ikke. Hadde sett mange fødsler tidligere og sett at de kan suge ut fostervann fra nese/munn, så det gjorde jeg. Da kom gråten også!
Han våkner opp til den scenen, men han tok på seg å ringe føden og ambulanse og de kom på 10 minutter. Pappaen fikk klipt navlestrengen hjemme før vi dro nedover på føde/barsel igjen.
(Et tegn på at jeg var lettere i sjokk: Rett før vi skulle dra med ambulansen sprang jeg inn på badet å hentet brunkrem og perleøredobber, fikk ikke akkurat bruk for det, men tenkte der og da at det sikkert var lurt - Mobil og kamera ble lagt igjen hjemme)
Skal si de var lange i maska da jeg ble trillet inn med babyen i armene! Møtte jo de samme folkene som var der på natta, så de så på oss med store øyne og sa " Det er ikke mulig" Men joda! Jenta vår kom i rekordfart. Det var så fullt inne på den fødestua og alle ville vite hvordan dette skjedde. Der og da husket jeg ingenting, men etter noen dager begynte bitene å falle på plass.
Kunne egentlig ikke hatt en bedre fødsel, godt å tenke på at pappaen og jeg var de aller første som så henne og fikk holde henne.
Tenker fortsatt mye på det som skjedde i ettertid og hva om noe hadde gått galt! Hadde tenkt mye på fødsel på forhånd, og sett for meg mange fødselsscener, men aldri denne!
Ble ikke noen form for smertelindring her, men det gikk over all forventning. Gruer meg ikke til neste fødsel heller =) Tror det er smerter som er langt over vår grense til å tåle, men man kommer seg gjennom det og glemmer tvert babyen er ute!
tirsdag 2. mars 2010
Se Dagfinn Lyngbø føde!
Vi har tidligere skrevet om den mannlige programlederen som fikk testet hvordan det var å føde, og nå har en norsk mann fått gå gjennom de samme lidelsene!
Dagfinn Lyngbø har i den nye programserien "Big Bang" (sammen med Anne Kath), testet hvilke smerter vi opplever ved fødsel.
Kanskje dette burde vært standard for alle menn på fødselsforberedende kurs? hihi
tirsdag 27. oktober 2009
Se en mann oppleve smertene ved barnefødsel!
Det er selvsagt en veldig vesentlig og smertefull del han ikke får oppleve, men det er uansett et forholdsvis realistisk prosjekt. Og så får vi selvsagt nok en gang bekreftelse på det alle vi kvinner vet fra før! :-)
torsdag 2. juli 2009
Om å komme til verden i rakettfart!
En dame i Nord-Irland har visstnok født hele seks barn på fem minutter! Kan tenke meg at det var en nokså hektisk situasjon og mange involverte på fødestua. Når det er ventet så mange er det som regel et stort helseteam (da Suleman åttlingene ble født var det hele 46 helsepersonell til stede!).
Hva er så den raskeste fødselen som er registrert? Selvfølgelig en vanskelig sak å avgjøre, men en engelsk dame hevdet for et par år siden at hun hadde verdens raskeste fødsel - da det tok under to minutter fra vannet hennes gikk til barnet var ute. Hun var innlagt på sykehuset og har det dermed bekreftet, men her kan man bare tenke seg hvor utrolig mange som knapt har kommet seg ut av senga før ting har begynt å skje....
Det strides også om hvem som har hatt den lengste graviditeten. Leger i Los Angeles hevder at Mrs. Beulah Hunter var gravid i hele 375 dager (mot 280 som er normalt). Beviset skal være at hun tok en graviditetstest på sykehuset like etter at hun ble gravid.
Noen hevder at hun kan ha mistet barn nr en og blitt gravid igjen like etterpå, men legen som behandlet henne påstår at dette ikke er fysisk mulig.
Hvem som har æren av å ha den kjipe tittelen "verdens lengste fødsel" har det derimot ikke lykkes meg å finne ut.... Noen som vet? ;-)
Foto: Sean Dreilinger
Hva er så den raskeste fødselen som er registrert? Selvfølgelig en vanskelig sak å avgjøre, men en engelsk dame hevdet for et par år siden at hun hadde verdens raskeste fødsel - da det tok under to minutter fra vannet hennes gikk til barnet var ute. Hun var innlagt på sykehuset og har det dermed bekreftet, men her kan man bare tenke seg hvor utrolig mange som knapt har kommet seg ut av senga før ting har begynt å skje....
Det strides også om hvem som har hatt den lengste graviditeten. Leger i Los Angeles hevder at Mrs. Beulah Hunter var gravid i hele 375 dager (mot 280 som er normalt). Beviset skal være at hun tok en graviditetstest på sykehuset like etter at hun ble gravid.
Noen hevder at hun kan ha mistet barn nr en og blitt gravid igjen like etterpå, men legen som behandlet henne påstår at dette ikke er fysisk mulig.
Hvem som har æren av å ha den kjipe tittelen "verdens lengste fødsel" har det derimot ikke lykkes meg å finne ut.... Noen som vet? ;-)
lørdag 2. mai 2009
Snartenkt pappa!
At Google og YouTube kan brukes til så mangt er ikke akkurat nyheter - men vi er like vel imponert over den britiske firebarnsfaren som fant hjelpen på youtube da han merket at fjerdemann var på vei ut litt fortere enn planlagt!
Vi regner med at det var relevant informasjon han kom over der, når sant skal sies så er jo aldri en fødsel lik! (se for eksempel kvinnen i videoen om Freebirth - ikke akkurat en typisk hjemmefødsel kanskje?). ;-)
Det er flere bloggedamer som har født svært raskt, men vi har ikke hørt om noen som har tydd til samme type virkemidler. Selv tror jeg kanskje at jeg hadde tørnet om mannen min skulle begynne å slå på pc'n midt under fødselen - "Hæ?!! Skal du se på YouTube nå?!!!" Og med litt dårlig bredbåndshastighet, kunne jo resultatet blitt katastrofalt! ;-)
torsdag 19. februar 2009
Freebirth - uassisterte barnefødsler
En ny trend i USA og England, er noe som kalles "freebirth". Det innebærer at man føder hjemme uten tilstedeværelse av leger eller jordmødre!
Tilhengere av denne fødemetoden argumenterer med at kvinner har født hjemme og uten assistanse i tusenvis av år, og at kroppen selv vet hva som skal skje når fødselen starter.... Kanskje ikke overraskende at det ikke finnes så veldig mange tilhengere av denne metoden? Spesielt med tanke på at når det er komplikasjoner i forbindelse med en fødsel, bare kan være minutter (sekunder) som skiller liv og død.
Discovery Health sender den engelske dokumentaren Freebirthing nå i februar, men det er usikkert når vi får se den her i Norge. Her er et klipp fra dokumentaren for de av dere som tørr å ta en titt (Alle de tre kvinnene som deltok i dokumentaren hadde vellykka fødsler). Selv er jeg like sjokka over at man kan føde helt uten lyd når man ikke har tatt noen form for smertestillende....!
Tilhengere av denne fødemetoden argumenterer med at kvinner har født hjemme og uten assistanse i tusenvis av år, og at kroppen selv vet hva som skal skje når fødselen starter.... Kanskje ikke overraskende at det ikke finnes så veldig mange tilhengere av denne metoden? Spesielt med tanke på at når det er komplikasjoner i forbindelse med en fødsel, bare kan være minutter (sekunder) som skiller liv og død.
Discovery Health sender den engelske dokumentaren Freebirthing nå i februar, men det er usikkert når vi får se den her i Norge. Her er et klipp fra dokumentaren for de av dere som tørr å ta en titt (Alle de tre kvinnene som deltok i dokumentaren hadde vellykka fødsler). Selv er jeg like sjokka over at man kan føde helt uten lyd når man ikke har tatt noen form for smertestillende....!
lørdag 3. januar 2009
Fødte hjemme på badet!
Foto: Monica
At noen har det litt mer travelt enn andre her i verden er jo en kjensgjerning, men det er like fasinerende hver gang vi hører om slike styrtfødsler! Det gikk bare en halvtime fra blogger Monica i Ørsta kjente de første tegnene til at noe var på gang, før hun fødte hjemme på sitt eget bad! Les den heftige fødselshistorien hennes her (jeg snufset meg gjennom - lettrørt som jeg er....!).
Godt å lese at det hele faktisk ble en fin opplevelse for familien, å føde hjemme er jo selvsagt den store skrekken for mange. Hun var heldig som fikk god hjelp av mor og mann.
Er det andre her i bloggeverden som har født like fort?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
.jpeg)
.jpg)
